Tannstein dannes over tid som følge av en kontinuerlig forkalkningsprosess av plakk (et seigt biofilmlag med bakterier i munnen). Tannstein bygger seg opp mellom tannkjøtt og tann, og skaper tannkjøttlommer der bakterier kan starte betennelse. Det harde laget går ikke bort med tannbørsting, men må fjernes med profesjonell tannrens hos tannlegen.
Tannstein oppleves først gjerne som et gul-hvitt og hardt belegg som oftest dannes på baksiden av fortennene i den nedre kjeven der spytt tømmes ut i munnen. Spyttet er sentralt i dannelsen av tannstein, men det er imidlertid en lang prosess som leder frem til tannstein. Prosessen begynner med en kontinuerlig dannelse av et seigt bakterielag kalt biofilm. Når biofilmen finnes i munnhulen, kalles det plakk. Det kan feste seg på alle organiske og ikke-organiske flater i munnen.
Jo mer plakk som dannes, jo flere bakterier kan komme innunder tannkjøttet. Enkelte av bakteriene skiller ut giftstoffer som irriterer tannkjøttet og skaper en betennelse i tannkjøttet. Betennelsen bidrar til et “løsere” tannkjøtt og tannkjøttlommer der ytterligere plakk oppstår.
Tannsteinen bygger seg opp først opp i overgangen mellom tennene og tannkjøttet. Fordi tennene er festet til beinvevet med tynne fiber, beveger tennene seg naturlig litt når vi tygger. Denne bevegelsen gjør at bakteriene også når på innsiden av tannkjøttsranden og skaper små lommer der ytterligere plakk- og tannsteinsdannelse kan forekomme.
Uten god tannpleie vil plakk over tid uunngåelig forkalkes til den harde ruglete tannsteinen. Ru tannoverflater er særlig utsatt for plakkdannelse og dermed forsterkes prosessen. Tannstein kan også oppstå uavhengig av biofilm, ved at fosfater og kalsium i spyttet krystalliseres på tannoverflaten.
Tannstein klassifiseres avhengig av hvor avleiringen befinner seg.
Supragingival tannstein opptrer på tannoverflatene over tannkjøttet. Denne typen skyldes oftest at spyttet er overmettet på mineraler som bakteriene i plakket binder til seg. Plakklaget forkalkes deretter over tid. Supragingival tannstein dannes derfor spesielt på tannflater nær utførselsgangene til store spyttkjertler. Utsiden av jekslene i overkjeven og baksiden av tennene i underkjevens front er særlig utsatt.
Mange vil kjenne en slik tannstein-dannelse først på baksiden av fortennene i underkjeven, gjerne med tungen. Men fordi det skjer sakte over tid, venner du deg til endringen og legger ikke så godt merke til det.
Når tannsteinen opptrer på tennenes forside, er det lett å se den fordi den ofte
opptrer i en bue der tannsteinen strekker seg opp langs tennene. Dette bør fjernes snarest mulig av en tannbehandler. Etter tannrensen vil du med en gang merke forskjell med skarpere overganger mellom tennene fordi tannsteinen er borte.
Subgingival tannstein dannes på tannflatene under tannkjøttet. Da er det ikke så lett å oppdage belegget med det blotte øyet. Utviklingen får også et mer alvorlig preg fordi tannstein her åpner for nye bakterier å entre lommen mellom tann og tannkjøtt. Subgingival tannstein vedlikeholder betennelsesprosesser i tannkjøttet og baner også veien for utvikling av periodontitt som er en alvorlig og ikke-reversibel tannkjøttsykdom med mulig tannløsning.
Tannstein kjennes som en ruglete overflate med en gul-hvit farge. Den ru overflaten misfarges lett av kaffe, te, vin, røyk og fargesterk mat og drikke. Fargen kan derfor bli mørkebrun over tid. I sjeldne tilfeller kan den til og med bli nesten helt sort.
Beleggets ru overflate gjør at stadig nye bakterier får feste. Disse produserer sulfat og illeluktende svovelgasser som gir dårlig ånde og vond smak i munnen. Etter fjerning av tannsteinen vil du føle en varig friskhet i munnen.
Den harde tannsteinen på tennene klarer du ikke å fjerne med tannbørste. Å skrape på tennene med skarpe gjenstander er ikke å anbefale da tannemaljen ødelegges og fordi du da tilrettelegger for syreskader på den ubeskyttede tannen. Husk at skadet tannemalje aldri gror tilbake, men er tapt for alltid. Oppsøk tannbehandler når du enten ser belegg på tennene eller får vond smak i munnen.
En årlig grundig undersøkelse av tenner og tannkjøtt, inkludert tannrens, kan forebygge mot problemer som kan oppstå over tid i munnen og kjeve/kjeveledd, inkludert kreft i munnhulen. Husk å oppgi alle viktige helseopplysninger. Hvis du har pacemaker, skal det ikke brukes ultralydbehandling fordi denne skaper elektromagnetisk forstyrrelse som kan påvirke pacemakeren.
Tannrensen utføres oftest av tannpleier, som er spesielt utdannet for dette. Tannkjøttet blir først undersøkt med hensyn til helsetilstand. Et friskt tannkjøtt er fast og lys rødt i farge, ligger tett innpå tennene og har fine spisser opp mellom tennene. Overflaten skal være litt strukturert. Før tannrensen vil tannpleier derfor studere farge på tannkjøttet, om det er hovent, blør lett, om det er trukket tilbake.
Blødende tannkjøtt og dype lommer mellom tenner og tannkjøtt kan indikere at du har gingivitt eller periodontitt (hhv mild eller alvorlig, irreversibel tannkjøttsykdom). Derfor måles lommedybden i antall mm, noe som kan fortelle hvor langt en tannkjøttbetennelse har kommet. Periodontitt kan medføre behov for en mer omfattende og dyptgående tannrens i flere runder.
Etter målingen av lommedybden benyttes et spesielt håndinstrument, en tannskrape, som er egnet for taktil undersøkelse av omfang og tykkelse av tannstein. Tannpleier undersøker tannoverflatene og under tannkjøttranden, og spesielt rundt broer, kroner og implantater. Tannskrapen brukes også til å meisle av det harde belegget.
Disse tannskrapene kommer med mange ulike spisser og vinkler som gjør at de også når vanskelig tilgjengelige flater, som under tannkjøttranden og under/rundt tannrøttene.
Neste trinn i tannrensen er bruk av ultralydinstrumentet. Denne vibrerer med svært høy hastighet og fjerner plakk og knuser tannstein svært effektivt. Tannpleieren kan bruke ulike endestykker på instrumentet, noe som muliggjør adkomst på vanskelige steder. I tillegg til vibrasjonene skytes det vann med høy hastighet ut av instrumentet, som både kjøler ned spissen og fjerner enda mer av belegget.
Tannpleier bruker så tannskrapen igjen for å sjekke om alt det harde belegget er fjernet og ta eventuelle rester som ultralydinstrumentet ikke tok.
Tiden du må sitte i tannlegestolen, er avhengig av hvor mye belegg du har, samt hvilke instrumenter som brukes i behandlingen. Ved store mengder vil tannrensen måtte gjøres i flere omganger, men med max 60 minutter i stolen hver gang.
Tannpleieren tilpasser progresjonen i behandlingen slik at du hele tiden vil føle deg trygg og ivaretatt. Tannrensen skal til enhver tid være uten ubehag. Noen mennesker ønsker bedøvelse, mens andre foretrekker uten. Si fra om hva som er best for deg, og du kan alltid endre mening underveis i behandlingen. Snakk med tannpleieren om de ulike metodene.
Enkelte føler mer ubehag når tannskrapen brukes fordi tannpleieren må bruke noe kraft mot tennene når tannsteinen skal meisles av. Siden tannskrapen kan komme borti i tannkjøttet, er ultralyd mer skånsomt. Noen pasienter vil imidlertid kunne oppleve selve lyden fra ultralydinstrumentet som ubehagelig. Da kan musikk i øretelefoner eller airpods hjelpe som en motlyd.
Klarer du likevel ikke ultralydinstrumentet, er tannskrapene like effektive, men det tar bare litt lengre tid å få samme resultat som med ultralyd.
Det kalde vannet fra ultralydinstrumentet kan gi ising i tennene hos noen pasienter. Isingen oppstår fordi:
Hvis du kjenner ising under ultralydbehandlingen, vil tannpleieren justere vanntemperaturen noe eller tilby bedøvelse hvis tannsteinen må fjernes langt ned i lommene i tannkjøttet.
Mennesker utvikler ulik grad av tannstein, men oftest kan dannelsen være et tegn på at renhold av tenner ikke utføres ofte eller grundig nok. Hos andre er spyttet overmettet på mineraler, noe som fører til økt dannelse av tannstein.
Normalt vil tannpuss to ganger daglig, samt bruk av tanntråd og/eller mellomromsbørste, hindre oppbygging av biofilm og dermed denne forkalkingen over tid. Imidlertid kan tannkjøttlommer eller skjeve og trangstilte tenner gjøre renhold vanskelig, og av og til umulig uten profesjonelt utstyr.
I disse tilfellene kan tannlegen rette opp tennene med f.eks. en usynlig tannregulering som Invisalign, eller endre formen på fyllinger, proteser, tannimplantat, kroner eller broer. På denne måten tilrettelegger tannlegen for enklere vedlikehold og tannpleie for deg hjemme.
Daglig, grundig og korrekt tannstell er den beste måten å hindre dannelse av tannstein.
.svg)
.svg)
.svg)