Tannlegeskrekk kan komme av dårlige opplevelser i fortiden. En dyktig og erfaren tannlege kan effektivt hjelpe de fleste til å oppleve en vesentlig forbedring etter bare noen få besøk. En uforpliktende konsultasjon er en god start på veien til bedre tannhelse.
Det finnes ulike grader av tannlegeskrekk, hvor noen klarer å gå til tannlegen, men opplever det som en svært stor påkjenning. Andre som lider av alvorlig tannlegeskrekk (kalt odontofobi) unngår helt tannbehandling i årevis. Det betyr at uansett smerter, problemer med spising, utseende eller annet, så oppsøker de ikke tannlegen. Det kan gi smerter i tenner og munn, redusert livskvalitet, samt dyrere behandling når tannlegebesøk til slutt blir tvingende nødvendig.
Tannlegeskrekkpasienter kan trenge ulike typer hjelp for å få gjennomført nødvendig tannbehandling. Du kan starte der du kjenner deg komfortabel, men ofte inneholder prosessen alle eller noen av disse elementene:
Tannklinikkene tilbyr konsultasjoner der du i ro og fred forteller om dine utfordringer i et eget konsultasjonsrom. Da slipper du å være med inn i behandlingsrommet. Du kan stille spørsmål, og de kan vise deg rundt på klinikken hvis du vil. Du får vite hva tannlegen kan gjøre for deg. Mange vil oppleve mindre frykt allerede etter en trygg og fin samtale. Det er viktig at du er åpen og ærlig om dine opplevelser og behov. Fortell hva er det som har gjort at akkurat du har tannlegeskrekk, slik at tannlegen kan tilpasse behandlingen etter dine behov.
Ofte oppsøker tannlegeskrekk-pasienter tannlege først etter mange års utvikling av en eller flere tannsykdommer og når smertene er blitt helt uutholdelige. Det blir da viktig å få pasienten gjennom et behandlingsløp som er hurtig, men likevel i det tempoet som pasienten selv ønsker.
Å behandle pasienter med tannlegeskrekk krever en dyp empatisk tilnærming. Tannlegeskrekk er ikke et “quick-fix”-problem. Tannlegen vil fokusere på å lindre angsten på en måte som gjør at du kan føle deg trygg og ivaretatt her og nå, men også motivert i det lange løp slik at du kan gjennomføre tannbehandlingene som er viktige for helsen din.
Tannlegene bruker metoder som samtaleterapi og eksponeringsterapi, og at nøkkelen ligger i å bruke god tid på å bygge tillit mellom pasient og behandler. For å bli kvitt en fobi, uavhengig om det er for slanger, høyder, folksomme plasser eller tannlegen, må du øve på det som er vanskelig i trygge omgivelser, kjenne på de følelsene som dukker opp og bearbeide dette til det lenger ikke er så vanskelig. En vanlig tannbehandling brytes opp i små biter eller trappetrinn som skal takles før du og tannlegen går videre.
Hvem utvikler tannlegeskrekk?
Det er ingen fasit på hvem som får odontofobi, og det finnes i alle grupper i samfunnet. Men det viser seg ofte at personer med odontofobi deler seg i to hovedkategorier; de som har opplevd vond eller vanskelig tannbehandling, eller de som har vært utsatt for et traume (seksuelle overgrep, fysisk eller psykisk vold). Engstelige foreldre kan overføre sin frykt til barna. Svekket psykisk helse kan også føre til frykt for tannbehandling.
Hva er de vanligste konkrete tingene å være redd for?
Det er viktig å forstå at tannlegeskrekk er vanlig og slett ikke noe å skamme seg for. Flere studier viser at opptil 15-20 % av befolkningen har angst for tannbehandling, men de klarer likevel å besøke tannlegen under svært stor påkjenning. Estimerte 3-7 % har så sterkt frykt at det kalles fobi. Disse går ikke til tannlegen i det hele tatt, uansett hvor vondt de får i tennene.
Når kan tannlegeskrekk oppstå?
Vi vet at tannlegeskrekk ofte kan oppstå allerede i barndommen hvis barn har skremmende klinikkbesøk. Vonde opplevelser i voksen alder kan også skape frykt. Slike enkelt-opplevelser bidrar til tap av tillit overfor helsepersonell, og kan resultere i at viktig tannpleie utsettes så lenge at det blir alvorlige problemer.
Mennesker med tannlegeskrekk kan oppleve følelse av skam over å være så redde eller for å vise frem sin dårlige tannhelse og tannstatus. De kan ikke lenger smile uhindret fordi de ikke har lyst å vise at de mangler tenner eller har svært ødelagte tenner. Det ligger stor mestringsfølelse i å ta imot hjelp og få behandlet både tannlegeskrekken og tannproblemene.
Tannlegeskrekk oppleves ulikt av alle, og det finnes ulike nivåer av tannlegeskrekk. Det dreier seg om ulike grader av ubehag som går fra frykt, angst til fobi (odontofobi).
Frykten kan gi ubehagelige og sterke utslag, både før og under tannlegebesøket. Heldigvis er disse forbigående, og det er ingenting å skjemmes over. Du kan oppleve:
Frykt er en helt naturlig reaksjon når vi møter noe som er ukjent, potensielt farlig eller truende. Hjernen vår arbeider kontinuerlig for å oppdage trusler rundt oss, og når noe oppfattes som farlig, utløses en fryktrespons. Det er vanlig å oppleve frykt hos tannlegen fordi vi ikke helt vet hva som skal skje der, om det blir ubehagelig, smertefullt eller pinlig. Vi kan ha dårlige erfaringer, følelse av utrygghet eller opplevelse av å ikke ha kontroll. Likevel klarer mange pasienter med frykt å besøke tannlegen, og noen skjuler den ganske godt.
Angst virker ofte på samme måte som frykt, men fører til en kraftigere reaksjon. I tillegg vil du unngå situasjoner som oppleves som truende, til tross for at de er ufarlige (f.eks. tannbehandling). Du er ofte bevisst på at du har et irrasjonelt tankesett, noe som også kan skape en følelse av skam eller indre konflikt. Du kan altså ha sterk tannbehandlingsangst, men så lenge du ikke hindres sterkt av din unngåelsesatferd (f.eks. smerter eller skam), er du ikke å anse som fobisk. Du klarer å besøke tannlege, men du opplever det som en svært stor påkjenning.
Odontofobi-pasienter går ikke tannlegen i det hele tatt, kanskje ikke på flere tiår, før uutholdelige smerter tvinger dem til å oppsøke tannlege. Fobier bygger på samme prinsipp som frykt og angst, men de gir mye sterkere reaksjon. Ofte får du panikktanker. Odontofobi er ikke medfødt slik enkelte andre fobier kan være, for eksempel frykt for enkelte smådyr.
Disse pasientene havner ofte i en ond sirkel. Ved å unngå nødvendig tannbehandling øker bare behandlingsbehovet over tid. Dette fører i sin tur til angst og økt skamfølelse. I tillegg kan pasienter med odontofobi utvikle sterk sosial angst på grunn av dårlig tannhelse eller på grunn av opplevelse av dårlig tannhelse.
I tillegg til fobifremkallende tannlegebesøk, kan også mye annet som forbindes med tannlegen og tenner (f.eks. tannpuss, reklame, samtaler om temaet, filmer, følge barn til tannlegetimer) utløse fobien.
Tannlegeskrekk er først og fremst et problem for personen som har frykten. Utsettelse av viktig tannbehandling resulterer nesten alltid i dyrere og mer omfattende behandlinger når du til sist ikke lenger kan unngå tannlegebesøket. Her er gode argumenter for å passe på munnhelsen:
Regelmessige tannlegeundersøkelser er avgjørende viktig for generell livskvalitet og tannhelse fordi det på et tidlig tidspunkt oppdages eventuelle problemer i munnen. Du kan f.eks. ha alvorlig tannkjøttbetennelse uten å vite om det. Bakterier som får utvikle seg mellom en tann og tannkjøttet, kan resultere i den alvorlige betennelsen periodontitt. En vanlig konsekvens av periodontitt er tap av tenner på sikt og behov for kunstige tannerstatninger som tannbro eller tannimplantat. Jevnlige besøk hos tannlegen kan forebygge mot utvikling av sykdommer.
Munnen og tennene er første ledd i opptak av drikke og mat. Plager og smerter i munnen kan gjøre at du ikke får i deg nok næring og forårsake at det oppstår sykdommer og mangler i kroppen. I tillegg kan ubehandlede sykdommer og infeksjoner i munnen spre seg til resten av kroppen og gi opphav til andre alvorlige og livstruende infeksjoner. Mange vet ikke at dårlig tannhelse også kan øke risiko for hjertesykdom, diabetes, Alzheimers, depresjon, kreft, mage/tarm-forstyrrelser, feilernæring, m.fl. (1).
Mennesker med sterk angst påvirker også omgivelsene sine, som f.eks. familie eller kolleger på arbeidsplassen. Du kan få sykefravær, fraværenhet, dårligere konsentrasjon og mindre imøtekommenhet. Ikke minst påvirker angst og smerter det sosiale livet. Det blir vanskelig å smile, spise, delta på ulike aktiviteter og å være den du vanligvis ønsker å være, om du har konstant vondt.
Lider du av tannlegeskrekk, er det ekstra viktig at du finner en tannlege som du kan stole på og som ønsker å hjelpe deg.
Behandling av tannlegeskrekk er oftest todelt. En del handler om å behandle tannsykdommer og problemer i munn og tenner. Den andre delen er å behandle selve tannlegeskrekken. Iblant må frykten behandles først, og noen ganger kan tannlegen parallelt behandle tannlegeskrekken og tann- og munnsykdommer.
En viktig generell faktor i tannlegeskrekk-behandling er at du får ha kontroll over fremdriften i det som skjer. Du skal føle deg trygg på at du kan stoppe tannlegen når som helst du syns at det blir vanskelig å fortsette.
Tannlegen vil også passe på at du hele tiden er forberedt på hva som skal skje og det som skjer mens du blir behandlet. En rolig progresjon og tannlegens evne til å lytte til deg, er i seg selv ofte angstreduserende og nok for å få deg til å slappe av.
All tannbehandling skal være behagelig og smertefri, og du oppfordres til å fortelle hvordan du har det underveis. Får du tillit til tannlegen, vil du merke stor reduksjon i frykten allerede etter 2-3 besøk. Noen kjenner lettelse allerede etter første besøk. Nervøsitet og angst avtar raskt, og du vil etterhvert føle at tannbehandling går helt greit.
Enkelte pasienter trenger også samtaleterapi for å behandle tannlegeskrekken. Avhengig av den underliggende årsaken til frykten kan tannlegen bruke forskjellige tilnærminger. Du kan få samtaler og tilvenning på tannlegeklinikken hos tannpleier eller tannlege. Du kan også ha nytte av samtaler med psykolog, dersom den underliggende årsaken er dypere og krever mer behandling. Men erfaringen er at du og tannlegen kommer langt ved å ha en åpen dialog som bygger på ærlighet og tillit.
Det er dokumentert at eksponeringsterapi er den beste behandling mot alle typer fobier. Metoden går ut på at du oppsøker situasjonen som utløser angst. Du skal deretter bli værende i situasjonen helt til angsten avtar av seg selv, normalt i løpet en halv times tid.
Behandlingen utføres systematisk og er kontrollert av deg selv; du «klatrer» gradvis opp et trapp med økende vanskelighetsgrad. Tannlegen går ikke videre før du selv er helt klar for det. På denne måten opplever du mestring på hvert eneste trinn og tørr å gå videre. Til slutt klarer du å gjennomføre en vanlig tannbehandling.
En norsk studie (2) tok for seg 40 pasienter med odontofobi som i gjennomsnitt hadde holdt seg unna tannlegen i 11 år og knapt klarte å sette seg i tannlegestolen. Etter eksponeringsbehandling, enten i én lang sesjon på opptil tre timer eller fordelt over fem korte sesjoner over fem uker, kunne de klare å motta vanlig tannbehandling. Det viste seg også at énsesjonsbehandling hadde like god effekt som behandling med femsesjoner. Nesten åtte av ti klarte også å oppsøke tannlege i løpet av det etterfølgende året, hvilket var et bevis på den positive effekten.
Din første kontakt med tannlegen er ofte at du ringer eller sender inn en skriftlig henvendelse via bestillingssystemet. Fortell allerede her at du har tannlegeskrekk, og fortell gjerne mer om hva din frykt handler om. Da ringer tannlegen deg gjerne tilbake for at det skal kunne legges best mulig til rette for ditt første besøk.
Ditt første møte med oss er en konsultasjon. Denne samtalen foretas i et konsultasjonsrom uten tannlege-innredning. Du kan gjerne ta med en venn eller familiemedlem hvis det gjør deg tryggere.
Sammen diskuterer du og tannlegen årsakene til din tannlegeskrekk og eventuelle behandlingsbehov slik du opplever det. Tannlegen forteller om moderne tannbehandling og hva du kan forvente underveis. Du stiller alle spørsmål du har for å føle deg trygg.
Du kan få:
Din første undersøkelse kan gjøres i forbindelse med den første konsultasjonen eller på et senere tidspunkt dersom du heller ønsker det. For å være sikker på hvilket behandlingsbehov du har, må tannlegen gjøre en undersøkelse av munnen og ta nødvendige bilder. I forbindelse med undersøkelsen stiller tannlegen diagnoser og diskuterer ulike behandlingsalternativer med deg. Sammen blir dere enige om hvilken behandling som er best for deg. Dere setter sammen opp en plan for videre behandling.
Tannlegen følger den planen dere har lagt sammen, både for behandling av tannlegeskrekken og evt. sykdommer. Det er viktig at dere tar det i riktig tempo slik at du føler deg trygg. Dere avtaler også hvordan dere skal kommunisere under behandlingen, slik at du kan ta pauser ved behov.
Eksponeringsterapi og forsiktig behandling av tannlegeskrekk er anbefalt som førstevalget for behandling av tannlegeskrekk. Tannlegene tilbyr deg flere typer av bedøvelser som gir smertefri og behagelig behandling. Du kan alltid be om mer bedøvelse dersom du opplever ubehag under behandlingen.
Om bedøvelsen ikke hjelper deg eller om du har så sterk fobi, kan tannlegene benytte beroligende midler eller narkose under tannbehandlingen. Hvilken metode tannlegen vil anbefale, vil avhenge av både dine ønsker og helsesituasjon. Les alt du trenger å vite om narkose og sedasjon.
Hvis du ikke makter å gjennomføre tannbehandling med hjelp av samtaleterapi og eksponering, kan tannlegen kombinere dette med beroligende midler (sedasjon). Sedasjon gis i forbindelse med en behandling for at du skal klare å gjennomføre den.
Beroligende tabletter demper angst og egner seg for engstelige pasienter som har vanskelig for å gjennomføre tannbehandling. Bruk av beroligende tabletter (finnes også i væskeform) må minimeres og avtales med tannlegen før behandling. Disse må inntas senest 30 minutter før tannlegetimen når bruk er avtalt. Både fastlegen og tannlegen kan skrive resept på beroligende medikamenter. Du bør informere tannlegen din om hvilke andre medikamenter du bruker.
Lystgass er også angstdempende og kan hjelpe deg til å gjennomføre tannbehandlingen.
Bruk av narkose kan innebære en liten risiko, og det behandler heller ikke selve tannlegeskrekken. Ditt ønske om bruk av narkose respekteres og kan etterkommes hvis det er medisinsk forsvarlig. Siden narkose ikke er del av standardbehandling for tannlegeskrekk, forsøker tannlegen først å bruke andre metoder som eksponeringsterapi, men i enkelte tilfeller kan større behandlinger utføres ved å legge deg i narkose.
Under behandling med narkose vil det være et sertifisert narkoseteam, som består av narkoselege og narkosesykepleier, som påser at din sikkerhet alltid er ivaretatt.
Narkose kan brukes i følgende situasjoner:
Når tannbehandlingen din er gjennomført, er det viktig at du og din tannlege avtaler videre oppfølging, vedlikehold og tannpleie hjemme. Du har nå en unik mulighet til å aldri trenge tannbehandling igjen. Det forutsetter selvfølgelig god munnhygiene og forebygging.
Sammen lager du og din tannlege/tannpleier en plan for hvordan du nå fremover best skal ta vare på munnen og tennene dine.
Alle pasienter bør gå regelmessig til sjekk og tannpleie, men for dem med tannlegeskrekk blir det ekstra viktig å komme til tannpleieren ofte. Da kan eventuelle hull i tennene (karies) eller andre munnsykdommer oppdages mens de er enkle å behandle. Du kan få mange råd til å opprettholde god hygiene og du vil bli instruert i korrekt renhold.
Helfo (folketrygden) kan gi støtte for tannbehandling, men du får dessverre ingen stønad fra Helfo for behandlingen av selve tannlegeskrekken. Du kan likevel ha rett til tilrettelagt behandling. Les mer om Helfo-refusjon.
Det er mulig å få refusjon ved blant annet:
De aller fleste tannleger har direkteoppgjør i samarbeid med Helfo og vil informere deg om dine muligheter for å få refusjon. Du betaler da kun egenandel.
Du kan også søke om å delta på TOO som er det gratis og offentlige tilrettelagte tannhelsetilbudet til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannbehandling (odontofobi). Les mer her. Ofte er det dessverre lang ventetid.
.svg)
.svg)
.svg)