Utfordringen med tanngnissing er at du ofte ikke vet at du gjør det, fordi du oftest sover. Skjærer du tenner på nattestid, kan du våkne opp uopplagt om morgenen med ømme kjever og ansiktsmuskler uten å skjønne hvorfor. Slitasjen på tennene kan komme sakte over tid slik at du selv ikke så lett ser at tannskader oppstår. Derfor er jevnlige tannlegeundersøkelser så viktige.
Tanngnissing (bruxisme) kalles tilstanden der tennene presses hardt sammen og gnis/skjæres mot hverandre. Tanngnissing opptrer oftest om natten, men kan også skje i anspente situasjoner når du er våken. Noen mennesker produserer kraftig gnisselyd, mens hos andre er gnissingen lydløs. Dermed oppdages tilstanden ikke før du får tann- eller kjeveproblemer. Oppsøk tannlegen hvis du opplever noen av symptomene som beskrives under.
Mellom 10 og 20 % skjærer tenner. Tilstanden opptrer oftest hos personer i tenårene og opp til 40-årsalder. Problemene synes altså å avta med alderen.
Noen barn skjærer tenner, og det skjer spesielt i 5-6 årsalderen. Det kan henge sammen med vekst, øresmerter eller frembrudd av nye tenner. De aller fleste vokser problemet av seg, men det er viktig å være klar over at selv gnissing i en kort periode kan skade de permanente tennene.
Det kan være anbefalt å kontakte tannlege hvis barnet ditt har kraftig tanngnissing på nattetid eller klager på hodepine eller smerter fra tennene.
Årsakene til gnissing kan være mange og sammensatte:
Tegn på at du gnisser tenner kan være:
Gnissingen kan føre til slitasje på tennene. De blir kortere, skjeve og får sprekker. Større og mindre tannbiter kan skalle av. Du kan få unormalt sammenbitt av under- og overkjeve med skjevbelastning på enkelttenner. På grunn av det store presset kan fyllinger og tannkroner løsne.
Når tanngnissingen sliper bort emaljen inn til tannbeinet (dentinet), vil du først kunne oppleve ising i tennene. Det skjer fordi kanaler i dentinet leder inn til tannerven (pulpa). Når nerven blir utsatt for stimuli fra omverden, blir tennene mer ømfintlige i det daglige. På sikt får du hull i tennene (karies) fordi den beskyttende emaljen er borte. Og når skadelige bakterier når helt inn til tannerven, vil det kunne oppstå betennelse og tannverk. I verste fall blir rotfylling en mulig konsekvens. Det er verdt å vite at inntak av mat og drikke med høyt syreinnhold bidrar til ytterligere emaljeslitasje, og derfor er det bra å redusere inntaket av dette.
Ved større slitasjeskader kan du miste høyde på bittet. Når tennene blir kortere, kan ansiktet falle sammen rundt munnpartiet. Leppene kan bli tynnere, og du kan få flere rynker og dermed se eldre ut. Når kjevemusklene “trenes” hver natt, vil de forstørrede musklene også kunne forandre ansiktsformen over tid.
Den harde sammenpressingen og skjæringen av tennene skaper spenninger i tyggemuskulaturen og belaster også selve kjeveleddet. Du kan få redusert livskvalitet på grunn av vedvarende plager og smerter i tyggemuskulatur og kjeveledd. Spenninger kan forplante seg videre til nakke, skuldre og tinningen, og på denne måten bidra til utvikling av spenningshodepine. Noen mennesker opplever også «klikking», “knepping” og andre lyder fra kjeveleddet, samt at de får problemer med å gape. Samlebetegnelsen for disse plagene er TMD (temporomandibulær dysfunksjon).
Behandlingen avhenger av diagnosen, type og omfang av skaden. Tannlegen vil først prøve å avdekke hva som forårsaker gnissingen gjennom å spørre om dine livsstilsvaner og medisinbruk.
Tannlegen vil deretter gjøre en komplett undersøkelse for videre å kunne planlegge behandlingen og gi deg et eksakt prisoverslag. Røntgenbilder vil også kunne avsløre om tennene dine står plassert riktig i forhold til hverandre.
Dersom du bare opplever ømhet i muskler og milde symptomer, vil tannlegen kunne gi råd om enkle avspenningsøvelser. Men ved tannskade og alvorligere muskel- og kjeveplager må det i tillegg gjøres tiltak for å unngå at problemet blir verre.
Først vil tannlegen undersøke om det er mulig å bygge opp igjen nedslitte tenner med komposittmateriale (hvitt/tannfarget plastmateriale). Det samme gjelder om du har mistet en fylling pga tanngnissingen. I mange tilfeller kan en knekt tann repareres med en fylling. Tannlegen fjerner eventuelle gamle fyllinger, og deretter bygges tannen opp med en komposittfylling. Likevel kan kompositt ha begrensninger. Fyllingen kan bli mindre holdbar dersom den må lages svært stor eller om tannen utsettes for store tyggekrefter (som f.eks. jeksler).
Dersom skadestedet ligger utsatt til og/eller skadeomfanget er for stort, må tannlegen bruke porselen som er et sterkere materiale sammenlignet med en komposittfylling. Et porselensinnlegg regnes som en mer holdbar behandling, men den er også mer kostbar. Først må tannen slipes til. Det tas så et avtrykk før tannen dekkes med et midlertidig fyllingsmateriale. Avtrykket sendes deretter til en tanntekniker som tilvirker selve innlegget. Innlegget er ferdig etter 1-2 uker og kan så sementeres på plass i tannen.
Når tannen er svært skadet av langvarig tanngnissing, kan det være at en stor fylling eller porselensinnlegg ikke vil være holdbart nok. Dette kan særlig gjelde for allerede rotfylte tenner som ofte er porøse og svake. Da kan en keramisk tannkrone (porselenskrone) være et bedre alternativ på den måten at den omkranser den skadede tannen og lettere gjenskaper høyden på tannen. Dermed gjenskapes normal bittfunksjon. Å få fremstilt en keramisk krone innebærer at tannen slipes til slik at porselenskronen kan sementeres utenpå. En slik større behandling koster mer, men kronen vil være holdbar i mange år.
Når skadene er reparert og bitthøyden igjen er normal, må oftest tennene beskyttes mot videre tanngnissing. En slik forebygging kan du gjøre ved å bruke en bittskinne om natten. Denne hindrer at tennene gnisses mot hverandre og at emaljen slites bort og blottlegger tannbeinet.
Like viktig er det at skinnen avlaster kjeveledd og avspenner tyggemuskler ved at den hindrer kjevene mot å presse mot hverandre. Skinnen stabiliserer også bittet ved at tennene belastes jevnt.
Det finnes bittskinner som kan kjøpes på internett eller på apotek, men det er sterkt anbefalt å få spesialtilpasset bittskinnen hos tannlegen. Etter digital skanning eller fysisk avstøpning av tennene vil en tanntekniker tilvirke en bittskinne som passer perfekt til din unike tannsituasjon.
Gnisser du tenner om natten samtidig som du snorker, kan du få tilpasset en snorke-/bittskinne som har to funksjoner. I tillegg til å beskytte tennene, er den konstruert slik at underkjeven føres frem. Da får du bedre åpning i svelget. Du puster lettere, og snorkingen reduseres. Bittskinne er dermed en god løsning for begge problemene.
Ofte skjer tanngnissing i perioder med psykisk stress, som f.eks. i travle eksamensperioder eller i en vanskelig jobb- eller familiesituasjon. Et generelt råd er å stresse mindre. Det kan også være bra å utføre avslapningsøvelser for kjevene før du sovner. Om kroppen og tyggemuskulaturen er avslappet i det du sovner, er det mindre risiko for at du skjærer tenner i løpet av natten.
Om du unngår å røyke og drikke alkohol eller kaffe før du legger deg, kan det også påvirke positivt. Nikotin og koffein kan øke adrenalinnivået i kroppen og dermed forverre en eventuell tanngnissing når du sover.
For å hindre ytterligere tannslitasje, kan du redusere inntaket av syreholdige drikke- og matvarer. Lav pH kan etse på emaljen (gjøre den mykere) og gi syreskade på tenner. Er du ofte plaget med oppkast eller sure oppstøt, vil det kunne ha samme effekt på emaljen. Skyll munnen med rent vann for å nøytralisere syrenivået.
Du bør unngå bevegelser som får kjeven til å anspenne seg, som f.eks. bruk av tyggegummi eller biting på penner, og heller trene den opp til å slappe av istedenfor. Det kan være lurt å ikke spise veldig seig eller hard mat en stund for å redusere belastningen på kjevemusklene. Unngå også neglebiting og biting på kinn eller lepper.
Emalje slites enda fortere ned om du har for lite spytt i munnen. Spyttet vårt inneholder bl.a. stoffer som rengjør, beskytter og reparerer emaljen. Dersom du ofte opplever munntørrhet, kan du prøve reseptfrie spyttstimulerende midler fra apoteket. Fluorskylling bidrar også til å styrke emaljen på lang sikt.
Et annet tiltak som kan redusere plagene fra tanngnissing, er å være bevisst på riktig posisjonering av kjevene. Gjør det til en god vane å hvile tungen mot ganen, med tennene litt fra hverandre og leppene lukket. Det kan forhindre tanngnissing og spenninger i kjeven.
Prisen vil variere med hva slags tannbehandling du trenger. Etter eventuell reparasjon av tannskader bør tennene beskyttes, og det anbefales å bruke bittskinner som blir tilpasset dine tenner og produsert av tanntekniker i samarbeid med tannlegen. Pris på en bittskinne kan avhenge av materiale og metode som brukes i fremstillingen.
Om du har store tannskader eller kjevesmerter på grunn av tanngnissing, kan du søke om Helfo-refusjon. For å ha krav på stønad må tilstanden være alvorlig og av vesentlig betydning for funksjon og estetikk.
Kilde:
Norsk helseinformatikk (2022): Tanngnissing – bruxisme. Tilgjengelig her.
.svg)
.svg)
.svg)