Tobakk kommer i mange former. Det kan tygges, røykes eller brukes som snus. Uansett form får du i deg nikotin. Dette stoffet er sterkt avhengighetsskapende, selv etter kortvarig bruk. Og når du røyker tobakk, frigjøres det i tillegg en rekke andre helseskadelige stoffer. Tobakksbruk påvirker utseende, munn og tenner på mange måter.
Tobakksbruk kan ha mange ulike alvorlige effekter på munnhelsen. Nikotin reduserer blodgjennomstrømningen i tannkjøttet og øker sjansen for at du får infeksjoner som tannkjøttbetennelsen periodontitt. Risikoen for kreft i munnhulen øker. Tannkjøttet trekker seg tilbake permanent der snus plasseres over tid. Blottede tannhalser kan gi hull og ising når du spiser eller børster tennene. Du kan få “snuslomme” under overleppen der slimhinner er skadet. Sår i munnen kan gro veldig sakte.
Tobakksbruk påvirker også utseende ved at tungen og tennene blir misfarget. Tennene virker lengre fordi tannkjøttet trekker seg tilbake. Relasjonen til andre mennesker kan bli påvirket fordi du får dårlig ånde som du selv ikke kjenner fordi røykingen svekker luktesansen.
En betennelse i tannkjøttet viser seg gjerne med en rød farge. Dette kan være vanskeligere å oppdage hos røykere fordi de har blekere tannkjøtt pga redusert blodgjennomstrømning i perifere vev, som f.eks. kjeveben, munnslimhinne og tannkjøttet. Tobakksbrukere risikerer dermed at tannkjøttbetennelser ikke vises. Dermed kan den alvorlige og kroniske tannkjøttsykdommen periodontitt utvikle seg fra gingivitt som faktisk kan behandles.
Om du har anlegg for å få periodontitt, vil røyking også gjøre at sykdommen utvikler seg raskere og mer aggressivt. Periodontitt som ikke behandles kan føre til tilbaketrekking av tannkjøtt, tap av beinvev og tilslutt tap av tenner. Rundt 10 % av den voksne befolkningen i Norge er utsatt for å utvikle alvorlig periodontitt.
Du som røyker har generelt dårligere resultat av behandling for tannløsning enn en ikke-røyker. Dersom du derimot klarer å slutte å røyke, får du samme resultat fra behandling som ikke-røykere.
Den generelle sårtilhelingen i munnen påvirkes negativt av røyking. Derfor er det større risiko for komplikasjoner og smerter i forbindelse med tannkirurgi eller tanntrekking. Røyking kan også forårsake smertefulle munnsår som gror sakte.
Hvis du mangler en, flere eller alle tennene i munnen, kan nye kunstige tenner settes inn med meget godt resultat. Men om du røyker, vil derimot prognosen for en vellykket innsetting av tannimplantat svekkes. Tobakksbruk fører til at vevet gror dårligere. Du kan også få betennelserundt implantatet (peri-implatitt). Da vil i verste fall implantatet løsne og gå tapt (og dermed pengene dine).
Munnhulekreft er en farlig og potensielt dødelig sykdom som kan påvirke kinn, lepper, den harde og myke gane, tunge, munngulv, bihuler og svelg. Røykere har i gjennomsnitt to til tre ganger større risiko for å få munnhulekreft sammenlignet med ikke-røykere. Stort og langvarig forbruk av tobakk øker sjansen enda mer.
En mye mindre alvorlig, men kanskje mer ubehagelig effekt av røyking er at utseende ditt kan bli påvirket. Tenner, fyllinger, fyllingskanter og proteser kan bli gule og brune. Misfargingen kan være vanskelig å fjerne og dermed gi et skjemmende smil. Noen får derfor mindre selvtillit. Tannoverflaten får også et matt belegg som øker faren for at bakterier slår seg ned og forårsaker tannkjøttbetennelse og hull i tennene.
Røyking kan gi deg dårlig ånde (halitosis), hvilket kan være ubehagelig for deg selv og hemme deg i sosiale situasjoner.
Tobakksbruk kan sette ned smaks- og luktesansen. Mat og drikke kan smake mindre godt. Du kan også få vansker med å oppdage dårlig ånde og svettelukt hos deg selv eller potensielt skadelig lukt i omgivelsene.
Noen ganger markedsføres snus som tryggere enn røyking, men nikotinet gir fortsatt stor helserisiko, også for munnhelsen. Verdens helseorganisasjon (WHO) har derfor klassifisert denne typen snus som kreftfremkallende. Det betyr at du har økt risiko for kreft i spiserør, munnhule og bukspyttkjertel hvis du snuser.
Mengden nikotin i blodet forblir høyere etter endt snusing sammenlignet med etter endt røyking. Dette kan skje fordi noe av snusen svelges og tas opp i blodet fra tarmen, samt at nikotin blir liggende igjen på slimhinnene i munnen. I tillegg holder du gjerne snusporsjonen lenger i munnen enn den tiden det ville tatt å røyke én sigarett.
Her får du vite hva slags skader snus kan gi:
Snus irriterer tannkjøttet der det plasseres, og tannkjøttet vil begynne å trekke seg tilbake akkurat på det stedet. Tennene vil virke lengre fordi du får forlengede tannhalser. Tannhalsen er egentlig rotoverflaten av tannen og mangler det beskyttende og harde laget emaljelaget som tannkronen har. Manglende emalje kan føre til ising i tennene og at du pusser bort deler av rotflaten ved vanlig tannbørsting.
Det er viktig å vite at når tannkjøttet først er blitt borte, kommer det ikke tilbake selv om du slutter å snuse. Dette er altså en permanent skade. Du kan få tannkjøttkorrigering, som betyr at vev transplanteres dit det mangler, men gode varige resultater kan være vanskelig å få til så lenge snusingen pågår.
Snus kan også irritere munnens slimhinner. Spesielt under overleppen der snusen plasseres kan tannkjøttet bli tykt og hvitaktig. Etter hvert blir det rynkete, gulbrunt og får sprekker. Denne fortykkelsen av tannkjøttet kalles en «snuslomme». Hos løssnus-brukere pleier snuslommen være større enn hos dem som bruker porsjonssnus. Klarer du å slutte å snuse, blir slimhinnen frisk igjen som oftest av seg selv.
Snuser du fast og over lengre tid, vil du kunne se hvitlige, ikke-avskrapbare flekker på slimhinnen. Disse endringene kalles leukoplakier. De fleste skader i munnslimhinnen leges av seg selv om du slutter å bruke snus. Oppdager du slike flekker, er likevel viktig å få undersøkt, fordi leukoplaki kan være forstadium til munnhulekreft.
Svart-brune fargestoffer fra snusen kan feste seg på tannhalser, i små og store sprekker i emaljen og i overgangen mellom tenner og fyllinger og bidra til et skjemmende smil.
Vannpipe-røyking (hookah, shisha) innebærer å brenne kull og tobakk, ofte blandet med andre smakstilsetninger. Røyken som oppstår blir ført gjennom vann før den trekkes ned i lungene. Fordi vannpiperøyk ofte dufter søtt eller fruktig, er det lett å tro at vannpipe er mindre farlig enn sigaretter. Men tobakken inneholder ofte nikotin, noe som skaper en stor risiko for avhengighet.
Denne måten å røyke er ikke mindre skadelig enn annen tobakksbruk. Vannet fjerner ikke de giftige ingrediensene i tobakken. I tillegg, fordi vannpiperøyking brenner kull, kan du få karbonmonoksidforgiftning.
Vannpipe-røyking kan påvirke munnhelsen din slik som andre former for røyking (WHO-rapport 2015). Siden vannpiperøyking oftest foregår over flere timer og med lange drag ned i lungene, vil det kunne tilsvare det å røyke mange sigaretter. Les mer om dette i avsnittet om røyking.
Frukttobakk
Røyken fra tobakksfrie blandinger (kalt frukttobakk) kan likevel inneholde andre giftige stoffer som kan være helseskadelige og irritere luftveiene slik som røyk fra tobakk.
Nordmenn har årlig blitt spurt om røykevanene sine helt siden 1973. De siste årene har antall røykere sunket i Norge. I 2022 svarte nesten 0 % av 16-24-åringene at de røykte daglig. Samtidig var andelen unge voksne menn som svarte “røyker av og til” høyere i 2022 enn noen gang tidligere. Rapporten «Tobakk i Norge» fra Folkehelseinstituttet (2023) fastslo at 19 prosent blant menn og 13 prosent blant kvinner røykte innimellom.
Det er viktig å vite at all røyking medfører helserisiko, også hvis du bare røyker litt. Tobakksrøyking er den viktigste enkeltårsak til kreft i verden.
Heldigvis er det altså stadig færre røykende nordmenn, men snusbruken har dessverre økt kraftig blant unge mennesker. Blant 25-49-åringer er bruk av snus nå mye vanligere enn røyking. Menn og kvinner i alderen 16–74 år bruker i gjennomsnitt om lag 10 porsjoner snus daglig.
Snusing har gått fra å være et svært uvanlig fenomen til noe helt dagligdags. Snus (type “svensk” snus som vi bruker i Norge) inneholder helseskadelige og avhengighetsskapende stoffer (bl.a. nikotin).
Snus var i lang tid nesten utelukkende brukt av menn, men har i senere år også blitt et populært tobakksprodukt blant kvinner. I 2022 (FHI) snuste 25 % av menn i alderen 16-24 daglig, og andelen har ikke endret seg mye i løpet av de siste tiårene. Blant 25-49-årige menn øker andelen derimot fortsatt. Den kraftige økningen i daglig snusbruk blant unge voksne kvinner (16-24 år) har stoppet opp og var i 2022 rundt 15 %. Andelen som bruker snus daglig blant kvinner i aldersgruppen 25-49 år fortsetter å øke.
Hvit snus er et ganske nytt produkt på markedet. Mange velger denne fordi de misfargende stoffer er redusert til et minimum. Noen tror at den også er mindre avhengighetsskapende enn brun snus, men det er helt feil. I Norge er nemlig hvit snus tilsatt nikotin akkurat som den brune snusen. Derfor får du bare ganske små helsegevinster ved å skifte fra brun til hvit snus.
Vær obs på at det finnes hvit snus med høyt innhold av nikotin, og det finnes brun snus som har lavere innhold av nikotin. Sjekk nikotininnholdet og velg det laveste hvis du ikke klarer å slutte helt.
Røyking kan også påvirke den generelle helsen og øke risikoen for mange alvorlige sykdommer. Du kan få:
Undersøkelser viser at snusing gir mindre skader enn røyking. Men det er likevel mange grunner til å ta snusrelaterte helseskader på alvor, fordi:
Det er mulig at snusbruk gir økt:
Det er sannsynlig at snusbruk øker risikoen for bl.a.:
Dersom du er en storrøyker eller -snuser, oppdages det lett på tennene, tannkjøttet og slimhinnene dine. Tannlegen er pliktig til å snakke med deg om tema fordi røyk og snus er svært skadelig for helsen. Ikke utsett tannlegebesøket fordi du er skamfull. Du kan nemlig få god hjelp av tannlegen til å vurdere skadene og slutte med tobakksbruken.
Det er viktig for røykere og snusere å beskytte munnhelsen. Du kan gjøre mye selv for å forebygge skader og sykdommer. Ved regelmessige tannlegebesøk vil tannlegen kunne oppdage endringer og profesjonelt rengjøre tennene slik at tannkjøttbetennelser ikke oppstår.
Det er aldri for sent å endre vanene dine. Det er mange ressurser tilgjengelig for å hjelpe deg å slutte å røyke eller bruke tobakksprodukter, inkludert støttegrupper, rådgivning og nikotinerstatninger som kan kjøpes på apotek.
Frisklivssentralen (i regi av Helsenorge), fastlegen og annet helsepersonell i kommunen din kan også støtte deg.
Helsenorge har også en stor seksjon om snus- og røykeslutt, med sluttetips, informasjon om bruk av legemidler og flere gratis hjelpeverktøy som du kan bruke så mye du vil.
Appen “Slutta” er også gratis å laste ned. Den sender deg motivasjonsmeldinger og regner fortløpende ut hvor mye penger du sparer på å holde deg tobakksfri.
Å slutte helt eller også redusere tobakksbruket vil i stor grad forbedre munnhelsen og senke sjansen for å utvikle alvorlige munnhelseproblemer.
Kilder:
.svg)
.svg)
.svg)