Ising i tennene (overfølsomme/sensitive tenner) er vanligvis mer ubehagelig enn farlig. Isingen kommer gjerne når du drikker noe som er kaldt, varmt, søtt eller surt. Ising i tennene har gjerne flere årsaker, men fellesnevnere er slitasje og skade på tennene. Det finnes heldigvis gode alternativer for behandling av sensitive tenner.
Mange opplever at tennene plutselig blir veldig følsomme for varme og kulde, samt søt og sur drikke. Ising i tennene kan oppleves kortvarig eller mer kronisk, på en enkelttann eller i hele tannsettet. Noen mennesker har så mye ubehag at de oppsøker tannlegen.
Ising i tennene kan være forårsaket av ytre skade, slitasje på tannoverflaten eller noen tannbehandlinger som gjør at tannemaljen ikke klarer å beskytte tannerven mot store temperaturforandringer eller påvirkning av syrlige og søte matvarer.
Tennene er bygget opp av et beskyttende lag med emalje ytterst (det aller hardeste materialet vi har i kroppen). Under emaljen er det et relativt tykt lag tannbein (dentin), og så ligger tannerven (pulpa) i midten av tannen. Dentinet er porøst med mange mikroskopiske væskefylte kanaler.
Dersom emaljen blir skadet, vil væsken i kanalene kunne formidle mekaniske (berøring/lufttrykk) eller termiske (varme/kulde) impulser fra ytterverden. Disse skaper trykk på nerven inne i tannen. Dette trykket opplever vi som smerte i form av ising. Dette fenomenet ble forklart på 1960-tallet av den svenske tannlegen Martin Brännström og kalles hydrodynamisk teori.
Tannhalsen er den delen av tannen som sitter mellom tannkronen og roten, rett ved kanten av tannkjøttet. Rota består også av porøst dentin, men er dekket av rotsement, ikke emalje. Sementen slites lettere bort ved mekanisk påvirkning. Hvis tannkjøttet trekker seg tilbake, blottlegges tannhalsen for miljøet rundt. Slitasje på tannhalser er vanlig og er vanligvis forårsaket av hardhendt tannpussing med for hard børste. Slitasjen vises som små hakk i tannen, rett over tannkjøttet.
En rekke ting kan gi sensitive tenner. Her er noen av de vanligste utløsende faktorene:
Ising i tennene kan være tegn på mange bakenforliggende tilstander og tannsykdommer.
Tynn eller skadet emalje skyldes ofte syreskade på tennene eller for hard pusseteknikk. Tynn emalje kan også være arvelig.
Når tannkjøttet trekker seg tilbake f.eks. ved naturlig aldring, snusing eller pga tannkjøttbetennelse, eksponeres dentinet for stimuli.
Hull i en tann kan gi ising og kjennetegnes spesielt ved at det gjør vondt å spise eller drikke noe søtt. Karies oppstår når bakteriene i plakket på tennene omdanner sukkeret i drikke og matvarer til syre. Disse syrene kan gradvis løse opp emaljen og dentinet.
En utett fylling skaper tilgang til kanalene i dentinet.
Mange opplever ising i tennene i løpet av og i en periode etter tannbleking. Blekekomponenten i produktet antas å trenge gjennom emaljen og dentinet og nå inn til tannerven. Da kan du kjenne forbigående ising i tennene.
Tennene kan være sensitive en stund etter at du har fått fjernet tannstein eller påsatt en ny tannkrone eller fylling. Dette varer heldigvis sjelden lenge, men kan i noen tilfeller vare i flere uker. Dersom isingen ikke stopper, bør du rådføre deg med tannlegen din.
Kraftig ising i tennene, særlig hvis du drikker eller spiser noe varmt, kan være et symptom på skade eller betennelse i tannroten.
Kraftig ising i en tann ved påvirkning av kald luft, væske eller matvarer kan komme av en mekanisk skade, som et brudd eller en sprekk i tannkronen.
Dersom du er sliten eller litt redusert som følge av sykdom, kan tennene være litt ekstra følsomme uten at dette er noe som trenger behandling. Slik ising skal normalt gå over av seg selv. Men er du i tvil, kan det være greit å få en undersøkelse.
Tykkelsen på emalje og tannbein er individuell. Noen kan oppleve ising i tennene ofte, mens andre nesten aldri. Hvis du har hull, tynn emalje, tilbaketrukket tannkjøtt, pusseskader eller andre slitasjeskader, kan du plages enda mer.
Dersom isingen bare oppstår en sjelden gang, trenger du vanligvis ikke behandling hos tannlegen. Les mer om forebygging lenger ned i artikkelen.
Hvis tvert imot ubehaget er alvorlig og langvarig, bør tennene undersøkes. Derfor er det anbefalt at du tar kontakt med tannlegen om du opplever tilbakevendende ising. Det er viktig å få sjekket om smerten skyldes hull i tennene, en dårlig fylling eller kanskje en sprekk i tannen. Hvis dette er tilfellet, er behandling nødvendig.
Før du kan få behandling er det viktig å kartlegge hva som er årsaken til isingen. Dersom du plages med sensitive tenner og ising i tennene over tid, bør du få en grundig tannundersøkelse.
I tillegg til en klinisk undersøkelse må det tas røntgen for å utelukke hull i tennene og andre sykdommer i tenner og kjever. Ørsmå sprekker i tennene kan være vanskelig å diagnostisere uten røntgen.
For å motvirke isingen kan nervesignalene blokkeres ved å fjerne nerven i tannen eller fjerne tannen helt. En annen mindre inngripende metode er å beskytte det blottede dentinet. Det kan gjøres ved å forsterke emaljen eller forsegle kanalene i dentinet. Da stenges åpningene inn til den følsomme nerven.
Det finnes flere konkrete tannbehandlinger som kan hjelpe mot sensitive tenner:
Gjentatte runder med pensling av fluor på tennene har vist seg å være effektivt, men da må du ha hyppige tannlegebesøk.
Ved faktiske hull i tennene må det syke dentinet fjernes, og så legger tannlegen en tannfarget fylling over. I de mer alvorlige tilfellene kan en fylling plasseres over utløserområdet på tannen. Dette vil forsegle inngangen til kanalene i dentinet.
I de fleste tilfeller av tilbaketrukket tannkjøtt og blottede tannhalser er det mulig å reparere skaden ved hjelp av et lite, kirurgisk inngrep kalt retraksjonskirurgi. Da trekkes tannkjøttet på plass igjen under lokalbedøvelse.
Hvis ingen behandling har hatt effekt og alternative diagnoser er utelukket, og du fremdeles har store smerter, kan det være nødvendig å behandle rotkanalen med en rotfylling. Når tannerven er død, vil den ikke kunne sende signaler til hjernen lenger. Noen pasienter opplever at smerten bare gir seg etter at tannen er trukket.
Det er heldigvis enkelt å gjøre god forebygging hjemme.
Utfør god tannpleie med tannpuss to ganger hver dag, og bruk tanntråd, mellomromsbørster og munnskyll. Bruk to cm fluortannkrem. Puss tennene med myk tannbørste som byttes ofte. Pussing med hard børste fjerner ikke plakk mer effektivt, men gjør heller at tannkjøttet lettere trekker seg tilbake.
Børst med små roterende bevegelser på tennene slik at du unngår de lange, langsgående bevegelsene med tannbørsten. Elektriske tannbørster er et godt valg for å gjøre jobben lettere for deg. Tannlegen/tannpleieren kan gi deg nyttige råd om riktig pusseteknikk, hvor ofte du bør pusse og hvor lenge.
Fluor styrker emaljen og gjør tennene mindre sensitive. Bruk tannkrem og munnskyll med fluor.
Unngå søt og syrlig mat og drikke om du opplever ising. Bakteriene i munnen omdanner sukkeret til syre som etser på emaljen og gjør den tynnere.
Prisen for behandling avhenger av grunnen til isingen. Først etter en undersøkelse kan du få vite hvordan tannlegen kan hjelpe deg, og hva behandlingen vil koste. I noen tilfeller kan du søke om Helfo-refusjon. Tannbehandlerne har direkteoppgjør med Helfo og hjelper deg å få refusjon. Du betaler bare egenandelen din.
.svg)
.svg)
.svg)